- Well done, sa programleder Dag Solheim i sin takketale til staben.

- Vi har bare blitt bedre og bedre. Å overta etter oss blir som å hoppe etter Wirkola. Vi har gjort det på vår måte, TV 2 kommer helt sikkert til å gjøre det på sin måte.

Siden 1998 har Canal+ hatt eneretten på engelsk Premier League-fotball.

De ti siste sesongene har Dag Solheim loset anglofile nordmenn gjennom nærmere 600 studiosendinger.

Søndag kveld var eventyret over, studiolampene i kjellerlokalene på Bjerke travbane ble slukket for siste gang etter at Chelsea hadde sikret klubbens fjerde seriemesterskap, og til høsten er det TV 2 som overtar engelsk toppfotball.

- Det er veldig spesielt, veldig vemodig, innrømmer østfoldingen, som bortsett fra noen få sendinger har vært på jobb hver lørdag og søndag under de ti siste Premier League-sesongene.

- For mitt vedkommende har det vært et kjærlighetsforhold, både overfor den jobben jeg har gjort og engelsk fotball. Forholdet til England og fotballen har vart i 40 år og slik har det vært også for mange andre nordmenn. Husk at det er flere nordmenn som har et kjærlighetsforhold til et engelsk lag enn norsk, sier Solheim.

(Artikkelen fortsetter)

LIVSSTIL: - Å ha en slik jobb er livsstil. Forberedelsene til sending for eksempel, de startet jeg med tidlig på 70-tallet. Fotball er mye historie. Og da må du ha med det i sendingene. Det er genuint, sier Dag Solheim (Foto: Carl Martin Nordby).

Lidenskap

Han var selv med på å starte opp Supporterunionen for britisk fotball på tidlig 80-tall. Foreningen har nå rundt 100 000 medlemmer, det er langt flere enn supporterklubbene for norske eliteserieklubber har.

- Hvorfor betyr engelsk fotball så mye for oss nordmenn?

- Det er en sammensatt forklaring. Det startet med skipsfarten, det var mange nordmenn som reiste til engelske havnebyer. Det var mange som hadde en bror, onkel eller bestefar som kom hjem og hadde en eksotisk historie å fortelle. Det forholdet forsterket seg under annen verdenskrig da båndene mellom Norge og England ble veldig sterke. Så kom Norsk Tipping med tippekupongen, som under den norske vinterferien hadde engelske kamper, og det fortsatte med tippekampene fra 1969. Det at England er så nært geografisk har nok også hatt mye å si, tror den profilerte programlederen.

Arsenal-fan

Selv er Solheim glødende Arsenal-supporter. Siden han så «Gunners» slå Chelsea 3-0 på Boxing Day i 1977 har han sett mellom 150 og 200 av lagets hjemmekamper. Og på tross av at Solheim har vært opptatt i studio i helgene har han likevel fått 15-20 turer i midtuken.

Studioverten har aldri vært fast ansatt av Canal+ og har nye prosjekter på gang.

Kanalen har fortsatt rettighetene til italiensk, spansk, nederlandsk og svensk fotball, og skal bruke forsommeren til å planlegge den kommende høsten.

Etter det Aftenposten har grunn til å tro vil Canal+ satse stort på både spansk og italiensk fotball, men det blir likevel ikke det samme uten engelsk fotball. Tilbakemeldingene staben har fått tyder også på at de blir savnet.

- Filosofien har vært kjærlighet, respekt og kunnskap. Vi har hatt respekt for publikum, spillere, dommere, trenere og ledere. Derfor har vi også vært opptatt av å la publikum slippe til. Andre kanaler er redde for å slippe til de genuine supporterne, vi har brukt dem og latt dem få beskrive laget de har fulgt i mange, mange år.

Gazza-besøk

Solheim forteller en historie fra høsten 2002. Paul «Gazza» Gascoigne hadde nettopp blitt kastet ut av BBC og fikk en gjesteopptreden i Canal+. Den omstridte fotballstjernen svettet og var overnervøs før sending, men fikk beskjed om å være seg selv. Og si akkurat hva han hadde på hjertet.

- Etter sending sa Gazza: «Hadde du jobbet i BBC ville jeg hatt jobben på livstid. Han følte seg trygg i studio og følte han ikke ble stresset. Det er i grunnen veldig få personer som har vært nervøse hos oss.

- Hva tror du om Premier League på TV 2?

- Det blir helt sikkert bra. Og det blir sikkert annerledes. Kanskje kommer de til å satse mer på nyhetsbiten? Men jeg håper de tar vare på essensen av hvorfor nordmenn ser på engelsk fotball: Kjærlighet og rivalisering. Da snakker jeg ikke om hat, jeg bruker ikke det ordet om fotball.

- Er det med en viss bitterhet at det nå er slutt?

- Nei, men det er trist. Å ha en slik jobb er livsstil. Forberedelsene til sending for eksempel, de startet jeg med tidlig på 70-tallet. Fotball er mye historie. Og da må du ha med det i sendingene. Det er genuint.

(Artikkelen fortsetter)

VEMODIG: Dag Solheim mottok blomster etter sin siste Premier League-sending. Her på vei ut av studio (Foto: Carl Martin Nordby).

Fakta/Dag Solheim

- Født: 13.08.1958.
- Gift med Christin, far til Sandra og Ole Kristian.
- Han startet sin tv-karriere i TV2 før han meldte overgang til Canal+, der han har vært sportssjef og programleder for deres Premier League-sendinger.
- I tillegg til jobben i Canal+ har Solheim jobbet for Fredrikstad Fotballklubbs egen tv-kanal.
- Han arbeider også frilans som foredragsholder og konferansier.

Her er tre av Dag Solheims mest minne- verdige øyeblikk i Canal+-studio:

November 2004: - Tottenham møtte Arsenal på White Hart Lane og vi hadde den gamle Arsenal-legenden Charlie George i studio. Det var ikke noe problem å få Charlie til Oslo, han dro nemlig aldri til White Hart Lane for å se disse lokaloppgjørene. Arsenal vant 5-4 og hans reaksjon etter kampen var helt fenomenal. For meg som studiovert var det et fantastisk stort øyeblikk.

November 2002: - Vi fikk Paul «Gazza» Gascoigne i studio rett etter at han var kastet ut av BBC, Erik Thorstvedt jobbet for oss på den tiden og kjente «Gazza» godt fra tiden i Tottenham. «Gazza» fikk problemer med flybillettene i Newcastle, ville ikke innom London for å ta en annen rute, reiste hjem og det ble litt rot. Løsningen ble at han kom med charterfly midt på natten - men uten fri bar som han ba om. Han fikk det i hvert fall ikke på turen til Oslo.

April 2006: - Alan Ball, den yngste på Englands lag som vant VM i 1966, kom til Oslo grytidlig søndag morgen. I studio fikk han se tre strake kamper, klokken 13, 15 og 17. Jeg spurte om han var lei eller ville ta med seg seriestarten mellom Lillestrøm og Rosenborg på vei til Gardermoen. Alan Ball svarte at han aldri ble lei av fotball. På vei fra Åråsen etter kampen så jeg at det var lite bensin på leiebilen, men jeg tok sjansen på at det holdt til Gardermoen. Men på Jessheim gikk vi tom for bensin, vi måtte vente i halvannen time for å få bensin, og jeg følte meg ikke høy i hatten. Jeg skulle jo få han fortest mulig på hotellet etter en lang dag . . .