Det sikreste tegnet på at en ny sesong er kommet, er avreise til Spania. Ti dager i den spanske sola kan jo høres fristende ut for de aller fleste.
Publisert: 26.01.2012 kl. 08:00 , endret: 26.01.2012 kl. 08:05
La Manga. Et ganske vakkert sted sør-øst i Spania. Likevel klinger ikke dette navnet like godt for alle fotballspillere. Costa Blanca er ikke bare idyll i januar og februar. Mange fotballspillere har etter hvert stilt seg spørsmålet om hvordan NFF kunne legge et fotballanlegg akkurat hit.
4. mars 2005 møttes Molde og Viking på La Manga, og jeg har aldri personlig hatt en kaldere, mer forfrossen fotballopplevelse. Jeg har vært der i 13 år, og vet like godt som mange av dagens MFKere, at det blåser. Det blåser mye. Selv for nordvestlendinger blåser det mye. Jeg tør påstå at mange kamper der nede har blitt ødelagt av sterk vind.
Jeg vet ikke om dette er grunnen til at Ole Gunnar i 2011 tok med seg laget til Elche og Benidorm. Men det var en god avveksling fra et folketomt La Manga. Her kunne vi faktisk se lokalbefolkning og mennesker i et bybilde.
Davy Wathne sa til meg i fjor: «Dere i MFK får i hvert fall se folk gå til og fra jobb og gamle damer gå fra eldresenteret til butikken.» I år er Molde så heldige at deres kamper skal spilles i Benidorm, så de får se folk for andre året på rad.
Årets første samling betyr mye for laget og trenerne. De får trene med gress under føttene, og de får sine første kamper for året mot kvalifiserte motstandere. Resultatene i turneringene der nede har variert for MFK i mange år. Det er lett å forklare bort svake resultater med at det er i oppstartsfasen, nytt lag, tunge bein eller lignende.
Det jeg er sikker på, er at når Molde har gjort det godt i Spania, så har sesongen pleid å bli bra. Det er alltid bedre å vinne kamper enn å tape dem. Uansett når.
Likevel er det mye annet som har stor betydning på en treningsleir. Spillere og trenere blir godt kjente med hverandre. Det skapes samhold i hele gruppa, og man tilbringer all tid sammen med lagkamerater. I fjor var første reise med Ole Gunnar og hans regime.
De hadde møter om hvordan spillere skal agere på og utenfor banen. I dag vet spillerne i MFK-stallen hva som kreves. Men møtene kommer nok i år også. Det er viktig å vite hva du skal kreve av lagkameraten, og hva han krever av deg. Det er lettere å gå i krigen for en kamerat du vet du kan stole på. Slike ting skal ikke undervurderes og er like viktig som kampresultater på denne årstiden.
Kanskje blir det også det årlige møtet med en representant fra dommerstanden i Norge. Som nok en gang skal si at «i år skal det slås ned på holding i feltet».
Når over 20 menn sitter oppå hverandre i nesten to uker, er det klart at ikke alt blir rosenrødt. Man trenger avkobling. For det blir kjedelig etter noen dager. Grusomt kjedelig. Noen spiller playstation, andre leser bøker, spiller kort, ser film, gjør skolearbeid eller drar på shopping.
I tillegg organiseres det konkurranser som quiz, sang- eller matlagingskonkurranser. I fjor hadde trenerapparatet quiz. De unge mot de gamle i gruppa.
De unge fikk spørsmål på barnenivå, mens vi litt mindre unge fikk spørsmål som selv Arne Scheie hadde kapitulert på. Dette vekket harme i deler av spillergruppa og satt i ut sesongen hos flere av spillerne. Jeg tror de skal tenke seg grundig om hvis de har tenkt på noe lignende i år.
Det er mange faktorer som spiller inn på om det har vært en god treningsleir når MFK kommer hjem. Nye spillere er integrert og de første kampene er i beina. Spillerne kjenner hverandre enda bedre, og trenerne har fått flere mulige løsninger eller problemer.
Det er uansett alltid godt å komme hjem etter tolv dager med spagetti og tomatsaus. Og det beste blir om de kommer hjem med årets første tittel i boks.
